samtaler med meg selv

bare tittelen i seg selv gir meg frysninger. jeg vet at det er et selvtraumatiserende felt (fant nettop på ordet) som bare fører til confusion og frustrasjon, men samtidig så er det evig spennende, menneskelig og uungåelig. samtaler med meg selv.

jeg satt på terrassen etter at gjestene hadde dratt. det var en halv sigg igjen, som jeg røykte (med denne har jeg i løpet av mitt liv røket to halve sigg alene) mens jeg drakk grønn te og så på sola. øyelokkene var solbrente (det er de forsåvidt fortsatt) og det var egentlig litt for kaldt til å kunne sitte ute i bare shorts.

å skulle gå i dybden på temaene som suser gjennom smestadkrysset i hodet mitt er en umulig oppgave. jeg leste et sted at "working memory" kun varer i 15-30 sekunder. om ikke tankene blir prosessert på en eller annen måte (notert, diskutert, memorisert) vil tanken forsvinne for alltid(rart å temke på). bevisstheten er bare i stand til å sjonglere en liten mengde tanker (sammenlignet med underbevisstheten), men fortsatt en for stor mengde til at alle kan noteres/diskuteres/memoriseres uten at neste tanke kjører over den første, og til slutt har man bare en stor kaotisk trafikkulykke i hodet hvor man prøver å dra frem overlevende fra vrakene uten hell og plutselig var alle idéene man for et øyeblikk siden hadde, borte. (overkjørt)

(noen bogans tre hus nedenfor holder en høylytt fest med rockabilly musikk på dårlig stereo.

nå sluttet de.)

en venninne av meg kaller dette for metarefleksjon. jeg har en mistanke om at metarefleksjon er enda mer sentral i hennes tilfelle, men det unner jeg henne ikke. personlig anser jeg det nesten som en uvane som til slutt gjør at jeg føler meg mindre tilfredstilt enn jeg var før metarefleksjonen.

*

leser gjennom teksten et par dager etter å ha skrevet den, og kan le litt av meg selv når jeg ser deler av teksten hvor tankene kræsjer og jeg mister kontrollen. tror det er sunt å få et kritsik objektivt blikk over sine egne tanker av og til, så man kan få en bedre oversikt over hva som egentlig foregår i ens hode.

holiday-time

da var feiren her, og jeg har satt meg godt til rette mellom "må være produktiv"-stresset og "sykt digg å ikke ha en dritt å gjøre"-følelsen.

bruker tiden på å trene, bli brun(brent, for øvrig), lese, tegne litt, se masse filmer og være på macbooken. litt sosial er jeg vel også.

har i løpet av de siste fem dagene sett "i am love", "frances ha", "the kids are alright", "melancholia", "the doom generation" og "pretty in pink". likte møblene, leilighetene, husene og hagene i de første fire veldig godt. prøver å finne ut av hvilke møbeldesignere jeg liker best, så jeg lettere kan visualisere og dagdrømme om fremtidige flytteplaner.

jeg husker da jeg var liten og bladde i mammas boksamling at jeg kom over en bok som samlet Verner Pantons arbeid. som liten ble jeg naturligvis facsinert av fargene og formene, og facsinasjonen har jeg bært med meg helt til den dag i dag. etror ikke jeg er typen til å invistere i en knallrød Panton-stol til å ha midt i stua, men jeg liker å se på bilder av designene hans og la dem leke med fantasien.

mamma og jeg har også delt en lidenskap(usikker på om ordet misbrukes i sammenhengen; misforstå meg rett) for Hans J. Wegner stolene. forestiller meg et stort spisebord i tre, med seks Wegner-stoler rundt, og fine vaser, bøker og magasiner liggende på bordet.

andre designere jeg liker:

Yngve Ekström, hvor jeg forestiller meg en bestefar sitte i en av gyngestolene hans og spille kort med barnebarna, som sitter på gulvet ved et lavt salongbord med store planter på gulvet ved vinduet i bakgrunnen. bestefar drikker gyllen whisky med isbiter, og siden det er bestefar så får han lov til å røyke inne, og askebegeret i glass ligger også på bordet og ryker litt

Marcel Breuer, som skal få lov til å flette inn litt av sin maskulinitet på kontoret. en b32-stol forran en pult i Isokon-stil, masse papirer og ark ligger strødd på pulten, bokhyllene er rotete og stappfulle av sjønnlitteratur, kunstbøker, rare ting man får og finner, gamle bøker, leksikon, etc. tregulvet er fint, kanskje fiskemønster, og vinduene store.

Alvar Aalto, vasene og hyllene og stolene hans

Eames, et hjem er vel ikke hipt uten Eams-something. (har en miniatyr Eames-lenestol i vinduskarmen, allerede. just saying)

George Nelson, lamper og komoder.

Egon Eiermann, Franco Albini, String-hyller, Ed Rucha's fjell-pieces på veggene, generelt mye kunst, mange bøker, fargede glassvaser og -flasker, mange planter, fine tregulv, store vinduer, stor glass- og bestikkolleksjon.

deilig å kunne dagdrømme naïvt om disse fremtidsplanene. på dne andre siden, kunne ikke bodd mer perfekt enn jeg gjør allredede, ergo jeg bor midlertidig i dagdrømmen.

thoughts on stuff

i (that is, me, Vilde, seventeen from Oslo, Norway, but currently living in Nelson, New Zealand) love (not the profound kind; only a casual i-like-this-a-little-more-than-other-stuff(i reaslise "stuff" is such an ambigious word, but i kind of like it, because it is so easy to hate, for being, as aforementioned, so ambigious. maybe "vauge" is a better word for it? (a better word for "stuff", as in defining it, that is)) stuff(but i already mentioned that, didn't i? or did i only explain how i like it by linguistic terms, and not how i like stuff, as in "stuff"? not the semantics, but the abstract meaning of it. because who can say they actually know what stuff really is? even though you might claim you do, because when using the word "stuff" you refer to something. You have a certain idea of what "stuff" includes, but still, in the abstract meaning of it, you can never really (i'm only speculating and maybe, just maybe, approaching this trivial topic philosophically) know what you are talking about, when talking about "stuff". Which means that i'm actually, right now, in this very moment of writing, not sure what i'm refering to or writing about. i don't really know what i love by saying "i love stuff", and therefore, based on that statement only, how can i know if i love anything? or everything? (except for the linguistics of the word "stuff", ofcourse, because i, as you might already have noticed and reacted to with aversion, wrote that i, and i quote, "i kind of like it")

breakfast

 

duken er flekket vinrød fra div glass som veltet i går kveld. vi hadde vært en gjeng på ti som ikke hadde sett hverande på en god stund, og som helst bare ville spise ost og kjeks og druer og drikke oss sørpe og sigge på terrassen med lyden av oslo i bakgrunnen. vinduene er åpne, det trekker fra balkongen. vi gidder ikke rydde vekk rotet fra gårsdagen og setter rykende kaffekopper og boller med havregrøt oppå vinflekker og rynkete duk. vi er seks igjen, for kjæresteparene delte taxi hjem i tre-tiden. osten er blitt hard i kantene etter å ha stått ute (oksidert) i løpet av kvelden og vinen har sikkert flekket trebordet gjennom duken. vi blir sittende rundt bordet og sier ting som "this was the best time" og "i'm so glad we finally did this" og mimrer litt om gamledager mens lukten av ferskt brød fra bakern tvers over gata siver inn med trekket fra balkongen

Dennis Dutton on art and evolution pt ll

he came into the room wearing his casualities. he was unshaved and unprepared, with a cold take-away coffe cup in his left hand and a plastic bag with an empty lunch box in his right. while subcontiously chewing chewing gum, he sat down.

our eyes exchanges looks, and it was quiet in the room. morning sun-it was 10 am-filled the art-gallery-looking room, making every detail of our faces exposed to one another. "i wish i wore sunnies", i remember thinking. i pulled up a pen and an orange note pad from my bag, and started interviewing him for the second time this year. 

Me: your t-shirt is different from last time. you said you always wore the yellow one at interviews.

Him: i spilled my coffe all over it, when i ran towards the metro this morning. i had to buy a new one on my way here.

His voice was dull, as if he'd answered the same question a hundred times before. i watched him idly stearing out the window, and pretended to be wrinting down something very important.

M: so how's your sleep these days? last time you told me you had neither slept well nor dreamt in two months.

H: Yes, I've been thinking a lot about it in general, and finally something happened. i don't know what was the reason for my sudden change in sleeping pattern, but i believe-no, i'm convinced, he corrected himself- using different pyjamas might have helped, which i realise isn't logical, yet the only way it makes sense to me. you see, the first night i used the ones i bought at the place down the street-you know, where that girl started her hiccuping- i dreamt that i met john coltrane. we were sitting at a café in williamsburgh and he insisted on me tasting his coffee, but i didn't want to, because i was vegan in this dream, and he was drinking cappuchino-obviously without soy milk. we started arguing about this, me not tasting his coffee, which was stupid, but necassary, for some reason. he ended up throwing the cappuchino all over me and my t-shirt, -which might've been a prophesy of what was going to happen this morning, i now realise. After saying this he stopped talking for a while. i left him to his thoughts, updating instagram 15 times while waiting. -when i woke up i was convinced i was covered in cappuchino and that i was going to have some rare allergic reaction to the milk, but nothing happened. i was just lying in bed for hours, waiting for, you know, something. 

intently, i looked at him, searching for signs of remaining confusion. there was nothing, so we decided to continue the interview over some fruit and juice. we packed up our things, walked down the stairs and around the corner, towards the local grocery store. unfortunatly, it was closed; so we walked back to the too-bright art-gallery-looking room to wrap up the interview, while convincing each other we weren't meant to be eating fruit today anyways.

(Walking to the grocery store, i listened to him elaborating on a statement he made last time i saw him. "i find grape fruits so much more, you know, citrus-y than lemons". somewhat ironically, almost like the revenge of the grapefruits/lemons-i can't determine which one he actually insulted/insulted the most-he was chewing lemon flavored chewing gum, which oddly enough was pink, when he saw the grocery store was closed, and we both realised it was sunday)

Dennis Dutton on art and evolution

1 Gå på markedet og drikke rød ingefær-juice og gå i knelange skjørt og birkenstocks og fantasere om å bruke penger på ting man ikke trenger.

2 skrive brev til venner i norge som aldri blir ferdige, så jeg skriver ett og ett avsnitt mens jeg flytter på meg, og med det blir brevet kun en skildring av hvordan jeg flytter på meg og om hva jeg spiser/drikker/snakker om.

3 snikfotografere eldre menn i kule klær; som japaneren  med hvit LV-caps, camelbukser, nike-runners og North Face jakke som smugspiste kirsebær hos grønnsakshandleren.

4