samtaler med meg selv

bare tittelen i seg selv gir meg frysninger. jeg vet at det er et selvtraumatiserende felt (fant nettop på ordet) som bare fører til confusion og frustrasjon, men samtidig så er det evig spennende, menneskelig og uungåelig. samtaler med meg selv.

jeg satt på terrassen etter at gjestene hadde dratt. det var en halv sigg igjen, som jeg røykte (med denne har jeg i løpet av mitt liv røket to halve sigg alene) mens jeg drakk grønn te og så på sola. øyelokkene var solbrente (det er de forsåvidt fortsatt) og det var egentlig litt for kaldt til å kunne sitte ute i bare shorts.

å skulle gå i dybden på temaene som suser gjennom smestadkrysset i hodet mitt er en umulig oppgave. jeg leste et sted at "working memory" kun varer i 15-30 sekunder. om ikke tankene blir prosessert på en eller annen måte (notert, diskutert, memorisert) vil tanken forsvinne for alltid(rart å temke på). bevisstheten er bare i stand til å sjonglere en liten mengde tanker (sammenlignet med underbevisstheten), men fortsatt en for stor mengde til at alle kan noteres/diskuteres/memoriseres uten at neste tanke kjører over den første, og til slutt har man bare en stor kaotisk trafikkulykke i hodet hvor man prøver å dra frem overlevende fra vrakene uten hell og plutselig var alle idéene man for et øyeblikk siden hadde, borte. (overkjørt)

(noen bogans tre hus nedenfor holder en høylytt fest med rockabilly musikk på dårlig stereo.

nå sluttet de.)

en venninne av meg kaller dette for metarefleksjon. jeg har en mistanke om at metarefleksjon er enda mer sentral i hennes tilfelle, men det unner jeg henne ikke. personlig anser jeg det nesten som en uvane som til slutt gjør at jeg føler meg mindre tilfredstilt enn jeg var før metarefleksjonen.

*

leser gjennom teksten et par dager etter å ha skrevet den, og kan le litt av meg selv når jeg ser deler av teksten hvor tankene kræsjer og jeg mister kontrollen. tror det er sunt å få et kritsik objektivt blikk over sine egne tanker av og til, så man kan få en bedre oversikt over hva som egentlig foregår i ens hode.